Høyesterett tydeliggjør vilkårene for ekspropriasjon til privat veg
Høyesteretts dom HR-2025-844-A har vilkårene for å kunne ekspropriere vegrett til fordel for privat bolig fått en grundig rettslig gjennomgang. Dommen gir en prinsipiell avklaring av hvilke krav som må være oppfylt for at det kan besluttes inngrep etter vegloven § 53.
Vilkårene for ekspropriasjon etter vegloven § 53
Høyesterett slår fast at det ikke er tilstrekkelig med et ønske om bedre adkomst – det må foreligge et reelt og dokumentert behov for veg. Dette behovet må vurderes konkret i hver sak, og det er ikke nok at en løsning er mer praktisk eller bekvem. Det avgjørende er om dagens adkomst er så lite tjenlig eller utrygg at det foreligger et faktisk behov for ny eller utvidet vegrett.
1. Vegbehov
Det må påvises et faktisk behov for veg. Dette innebærer at det må være nødvendig for å sikre trygg, hensiktsmessig og tidsmessig adkomst til eiendommen. Eksisterende adkomst utelukker ikke ekspropriasjon, men det må vurderes hvor tjenlig og sikker dagens løsning er.
2. Interesseovervekt
Fordelene ved å etablere vegrett må veie tyngre enn ulempene for grunneieren. Det skal foretas en bred interesseavveining, hvor både ekspropriantens og grunneierens interesser vurderes. Hensyn som trafikksikkerhet, fremkommelighet og konfliktforebygging kan tillegges vekt, men det må alltid foretas en konkret vurdering,
3. Samfunnsinteresse
Ekspropriasjon må være begrunnet i samfunnsinteresser, ikke bare i ekspropriantens subjektive ønsker. Høyesterett fremhever at hensynet til trygg og tjenlig atkomst til bolig, trafikksikkerhet og gode naboforhold er samfunnsinteresser som kan begrunne ekspropriasjon.
4. Forholdsmessighet
Inngrepet må være forholdsmessig. Det betyr at veibehovet må være så tungtveiende at det oppfyller kravet om interesseovervekt, og at det ikke finnes mindre inngripende alternativer som kan ivareta behovet.
5. Lovhjemmel og konkret vurdering
Ekspropriasjonen må ha hjemmel i lov (vegloven § 53), og det må alltid foretas en konkret vurdering i den enkelte sak. Domstolene har et særlig ansvar for å sikre at inngrepet ikke går lenger enn nødvendig, og at grunneierens rettigheter ivaretas.
Domstolens rolle og rettssikkerhet
Dommen understreker domstolens rolle som kontrollinstans mot vilkårlig maktutøvelse. Det er ikke tilstrekkelig at lovgiver har åpnet for ekspropriasjon – det må i hvert enkelt tilfelle vurderes om vilkårene faktisk er oppfylt, og om inngrepet er forholdsmessig og nødvendig.
Oppsummering
Høyesteretts dom gir en tydelig veiledning: Ekspropriasjon til privat veg kan bare skje når det foreligger et reelt behov for trygg og tjenlig adkomst, og når fordelene klart veier tyngre enn ulempene for grunneieren. Domstolene skal alltid foreta en konkret og grundig vurdering, og sikre at samfunnsinteressen ikke går på bekostning av individets rettssikkerhet.
Har du eller kjenner du noen som har en tilsvarende problemstilling?
Kontakt oss i EIE advokat for en gjennomgang og en vurdering i forhold til hva vi kan bidra med.

Martin Pettersen Moe
Advokat
95 70 13 11 | mpm@eie.no