Exit-beskatning: Hva skjer når eiendom og ledelse forlater Norge?

Utgangspunkter

Det fremgår av skatteloven §10-71(1) at gevinst og tap på eiendel som selskap mv. som nevnt i §2-2 første ledd eier på det tidspunkt skatteplikten til riket opphører etter § 2-2 første ledd eller (på tidspunktet) selskapet (..) anses som hjemmehørende i en annen stat etter skatteavtale, er skattepliktig eller fradragsberettiget som om eiendelen var realisert siste dag før dette tidspunktet. Tilsvarende skal gevinst og tap på forpliktelse som selskapet har, være skattepliktig eller fradragsberettiget som om gevinsten eller tapet var realisert siste dag før skatteplikten til riket opphører som nevnt. I skatteloven §9-14 (1) gis det uttrykk for at gevinst på eiendel eller forpliktelse (..) som tas ut av norsk beskatningsområde, er skattepliktig som om eiendelen eller forpliktelsen var realisert siste dag før dette tidspunktet.Ovenfor nevnte innebærer at dersom et selskap ikke lenger anses å være skattemessig hjemmehørende i Norge, vil det kunne foreligge grunnlag for exit-beskatning av selskapet. Dette innebærer sin tur at det skal beregnes gevinst/ tap som om eiendelen eller forpliktelsen hadde blitt realisert (eks. solgt) dagen før utflytting. Denne gevinsten/ tapet kommer da til beskatning/ fradrag.

Selskaper med fast eiendommer

For selskaper med fast eiendommer kan dette medføre at det skal beregnes gevinst/ tap på eiendommen(e) i selskapet som om den/ de var realisert (eks. solgt), dette selv om selskapet ikke har foretatt noe salg av eiendommen(e). Eiendommer er ikke omfattet av skatteloven §9-14 (med mindre det må vurderes om eiendommen skal anses å være omfattet av omsetningsgjenstand for selskapet). Skatteloven §10-71 om utflytting av selskaper er imidlertid generell. Dersom selskapet skal redusere risiko for ikke å bli exit beskattet, må selskapet sørge for at virksomhet, som eiendommen er en del av, forblir i Norge på en slik måte at denne virksomheten ikke anses å ha forlatt norsk skattejurisdiksjon, dette slik at det kan hevdes at det foreligger begrenset skatteplikt til Norge. Dersom selskapet også flytter virksomhet til utlandet, slik at denne ikke lenger anses å høre til norsk skattejurisdiksjon, må det anføres at eiendommen skal fortsatt være begrenset skattepliktig til Norge etter §2-3(1) a. De fleste skatteavtaler legger beskatningsretten til det landet eiendommen befinner seg i, men vi anbefaler at dette undersøkes - og derigjennom hvilke eventuelle vilkår skatteavtalen stiller i det aktuelle tilfellet.

I stadig større grad utføres styre – og ledelse i utlandet helt eller delvis.

Når anses et selskap skattemessig emigrert?

Spørsmålet blir da når anses et selskap for å ha skattemessig flyttet ut, slik at de ikke lenger er skattemessig hjemmehørende i Norge?

Ifølge skatteloven §2-2(7)b er selskapet ikke lenger skattemessig hjemmehørende i Norge når den «reell(e) ledelse» ikke lenger befinner seg i Norge.

I vurderingen av om «reell ledelse» er i Norge eller ikke, skal det ses hen til hvor ledelse på styrenivå og daglig ledelse utøves, men også til øvrige omstendigheter ved selskapets organisering og virksomhet. Det er en forutsetning for skattemessig utflytting at selskapet også anses utflyttet etter skatteavtalen.

Dette kan innebære at dersom styre og daglig ledelse flyttes til utlandet, men eksempelvis driften forblir i Norge, anses selskapet likevel som skattemessig utflyttet, slik at potensiell gevinst kan komme til beskatning.

Det er derfor viktig å ha et bevist forhold til hvor styremedlemmer, daglig leder mfl. oppholder seg - og arbeider samt hvor generalforsamlinger avholdes (i Norge eller i utlandet). Vi anbefaler at det vurderes i forkant hvilke skattemessige konsekvenser slike eventuelle forflytninger til utlandet vil ha, før de foretas.

EIE advokat kan bistå i saker om exit beskatning

EIE advokat kan om ønskelig bistå med dette og for øvrig bistå i saker om exit-beskatning dersom ønskelig.