Samboerlov på trappene: Når kjærligheten får juridiske bivirkninger
Det er ikke bare plantene som vokser sammen i et samboerskap – det gjør også økonomien. Og kanskje snart også rettsreglene; nå har Samboerlovutvalget levert sitt foreløpige forslag til ny samboerlov, og det er ikke småtteri vi snakker om. Her er det ikke lenger bare «kjærlighet uten forpliktelser», men en lovpakke som gjør samboerskapet til et økonomisk fellesskap – på ordentlig.
Hvem gjelder lovforslaget for – og når skal det gjelde?
Før noen får panikk og begynner å telle dager på kalenderen: Dette er kun et forslag – ingenting er vedtatt ennå. Men slik det er foreslått, er det ikke slik at alle som har delt Netflix-abonnement og baderomsskuff i noen uker plutselig får felles økonomi.
Forslaget gjelder for tre hovedgrupper:
- Samboere som har, har hatt eller venter barn sammen:
For disse vil loven gjelde fra det øyeblikket de flytter sammen. Her er det altså ingen krav til hvor lenge samboerskapet har vart – felles barn utløser umiddelbar rettsvirkning. - Samboere uten felles barn:
Her må man ha bodd sammen i minst tre år før loven får anvendelse automatisk. Dette er ment å skille ut de mer varige og forpliktende samboerforholdene fra de kortvarige.
Viktig presisering: Loven gjelder kun for personer som lever sammen i et parforhold – altså et ekteskaps- eller ekteskapslignende forhold. Den gjelder ikke for venner, søsken eller andre som bor sammen uten å være i et parforhold, for eksempel to kamerater som deler bolig av praktiske årsaker. - Samboere som avtaler at loven skal gjelde:
Par uten barn kan også avtale at loven skal gjelde for dem før treårsgrensen. Det betyr at par som ønsker å regulere sitt økonomiske forhold tidligere, kan gjøre dette gjennom en samboeravtale.
Fra «hvem eier hva?» til «alt er felles» – bevisbyrden snus på hodet
Den kanskje største nyheten er at det foreslås en presumsjon for sameie i alt som er anskaffet til felles bruk under samlivet. Det betyr at utgangspunktet blir at boligen, bilen, båten og den fancy kaffemaskinen – ja, alt som er kjøpt mens man er samboere – skal anses som felles, med mindre det finnes klare holdepunkter for noe annet.
I relasjon til bolig eller fritidseiendom så innebærer det nye forslaget at det kan bli vanligere enn før at de formelle eierforholdene (slik de fremgår av skjøtet/tinglysingen) avviker fra de reelle eierforholdene etter loven. Selv om kun én samboer står som eier i grunnboken, kan begge ha et sameiekrav i boligen eller hytta dersom den er anskaffet til felles bruk under samlivet. Dette har stor betydning for hvem som må samtykke til salg, og hvordan oppgjøret skal fordeles.
Om boligen eller hytta er ervervet til felles personlig bruk, legges det til grunn at samboerne eier boligen eller hytta sammen, med mindre lov, avtale eller forholdene ellers gir grunnlag for noe annet Lovforslagets utgangspunkt er at samboerne eier eiendelen sammen med like andeler.
Med andre ord: Det er ikke lenger den som mener at «dette er felles» som har bevisbyrden, men den som vil hevde at noe ikke er felles, som må dokumentere det.
Men – og dette er viktig – ikke alt er felles
Før panikken brer seg: Det er fortsatt klare unntak. Arvede midler, gaver fra andre enn samboeren, og det man eide før man flyttet sammen, faller utenfor. Det samme gjelder eiendeler av personlig karakter og verdier knyttet til næringsvirksomhet. Men her gjelder det å holde tunga rett i munnen – og gjerne ha en skriftlig avtale i bakhånd.
Hva bør samboerpar tenke på i forhold til kjøp av bolig eller fritidseiendom
Samboerpar som kjøper bolig sammen:
Det bør avklares og dokumenteres hvem som har betalt hva, og om det er særmidler (arv, gave) involvert. Det er en klar anbefaling at samboerparet avklarer eierforholdet tydelig allerede før bud/budaksept.
Samboere der kun én står på skjøtet:
Det er ikke lenger nok å vise til tinglysingen. Har man bodd sammen og innrettet seg som et par, kan det likevel bli sameie. Dette kan ha konsekvenser for hvem som må være oppdragsgiver i oppdragsskjemaet. Det vil være påkrevd at samboer som ikke står oppført med hjemmel må samtykke ved salg av bolig.
Salg og oppgjør ved samlivsbrudd:
For det tilfellet man har avklart eierforholdene på ryddig vis forhånd, vil det kunne avhjelpe behovet for diskusjoner om hvem som eier hva, og minske behov for dokumentasjon og rådgivning i etterkant. Dette kan eksempelvis redusere sannsynligheten for tvist mellom selgere om oppgjøret etter salg.
Advokatens anbefalinger: Slik møter dere den nye samboerloven
- Samboeravtale – nå viktigere enn noen gang!
Det er premium rådgivning å oppfordre alle samboerpar til å inngå en skriftlig avtale om eierskap og økonomi. Det er den beste forsikringen mot fremtidige konflikter – og det eneste som kan fravike lovens utgangspunkt.
- Vær tydelig på opprinnelse av midler
Det er premium rådgivning å oppfordre samboere til å oppbevare dokumentasjon for om det er brukt arv, gave eller egne midler ved boligkjøp. Dette kan spare mye hodebry senere.
- Vurder giftermål (og evt. ektepakt)
For par som ønsker full forutsigbarhet og et annet økonomisk regime, kan ekteskap og ektepakt være løsningen. Da gjelder ekteskapsloven, og man kan avtale særeie, skjevdeling og mer.
Fra romantikk til realisme – og tilbake igjen
Samboerloven er ikke laget for å ta livet av romantikken, men for å sikre at kjærligheten ikke ender i økonomisk ruin. For oss i eiendomsbransjen betyr det at vi må være både rådgivere og realister – og kanskje minne samboerne om at det er lurt å snakke om økonomi før de krangler om hvem som skal vanne plantene.
Vi i EIE advokat står klare til å hjelpe – enten det gjelder samboeravtale eller ektepakt. For i den nye samboerhverdagen er det ikke bare kjærligheten som teller – det er også kvitteringene.
Kilder: NOU 2025:6 Samboerlovutvalgets utredning, særlig kap. 8, 11 og 12, samt lovforslagets §§ 2, 10 og 12.
Martin Pettersen Moe
Advokat
95 70 13 11 | mpm@eie.no
